jeg gikk Sesilåmi på søndag, og etter en god søvn stod jeg klar på startstreken. Jeg stod i 2. rekke, og gutten som startet foran meg tjuvstarta litt. Men etter veldig kort tid var startet bakkene, jeg visste før start at her måtte jeg bare satse allt. jeg lå bra ann i starten, og ettervært i løpet gikk jeg sammen med Kjartan. vi var ikke langt bak teten. når slettene var det, så var jeg ikke sliten enda, og kroppen føltes bra så ettervært så gikk jeg i fra Kjartan. Men en gang tittet jeg bak meg og så en veldig irriterende Eivind Stokke, som nærmet seg. Da han tok meg i gjen var jeg i en fase i løpet hvor motet var langt i fra topp. så jeg klarte ikke å henge meg på stokken. De siste 15 kilometerene tittet jeg meg bakover hele tiden for å se om noen kom bak meg, jeg viste at jeg lå på en 3.plass. Jeg var selvsagt veldig sliten når jeg passerte siste matstasjon, og da prøvde jeg meg på å skjøyte litt, det var nærmest umulig!, var pinn stiv i lårene, leggene, så måtte stake veldig mye de siste 10 kilometerene. Når jeg kom i mål var jeg fornøyd med løpet, men litt trist over at siste løp var unavgjort. nå ser jeg frem til helga med NM i orientering.
